Eirik Ødegård

Bonjour!

Canada er virkelig FANTASTISK! Det har overgått alle mine forventninger og jeg har opplevd så utrolig mye de to siste ukene, noe som forklarer den dårlige bloggingen. Framover blir det heldigvis flere hverdager der jeg får mer tid til avslapning, møte nye folk, lære meg MYE mer fransk, gå på skolen og slappe av. Vertsfamilien er virkelig helt herlige og har hatt fullt opplegg fra dag en med alt fra sightseeing, shopping og restauranter til festivaler, "repas-partage", roadtrip´s og mye mer!

Fransken kommer etterhvert også med hardt arbeid, skal si jeg er overrasket over den Quebécoise aksenten faktisk, mye finere enn jeg ville trodd selvom de har et par rare lyder. Vil si at alle mine forventninger har blitt overgått, men så hadde jeg heller ikke så store forventninger. Overrasket over at alle fra Quebéc er praktisk talt det motsatte av Amerikanere og man skal heller ikke kalle de for en Amerikaner, tydeligvis en fornærmelse. Det Canadiske folket er stolt av sin unike kultur, der de får fram hvordan Quebéc skiller seg ut som provins fra resten av landet.

De er ekstremt opptatt av mat her og utrolig nok har jeg ikke spist fastfood en eneste gang siden jeg ankom Canada, vertsfamilien er helt gale etter å lage alt mulig av mat fra bunnen av og fortsatt etter 2 uker får jeg fremdeles servert nye smaker hver dag ved middagsbordet. Skal begynne å ta bilder av maten her, virkelig noe for seg selv!

Jeg skal innrømme at den første uken her med vertsfamilien skulle være annerledes. Hadde egentlig sett for meg at jeg skulle bli bestevenn med vertssøsteren tvert, men det var ikke akkurat sånt i starten hvertfall.. Etter første møtet med vertsfamilien innsåg jeg hvor annerledes personligheten til folk blir når man snakker Engelsk. Det er ikke like lett å være deg selv når man slår over til et annet språk og hvertfall ikke når jeg prøver meg fram på Fransk. Men forholdet til en vertsfamilie trenger tid til å utvikle seg, det tok meg nærmere en uke før jeg følte meg komfortabel nok til virkelig vise dem hvordan jeg er. Det er virkelig rart å komme til et ukjent hus, fremmed land, ny familie å forholde seg til og nytt språk. Det var på dette tidspunktet jeg for første gang på lenge følte meg alene, redd og gikk gjennom en aldri så liten identitetskrise. Den første natten tenker du "HVA F**N HAR JEG GJORT?", men sånn er livet som en utveklingsstudent. Du starter med blanke ark og kan være hvem enn du vil.

Skal ikke skryte på meg at jeg snakker flytende Fransk og kan utelukke Engelsk snart, men det går faktisk framover. Leser omtrent 1-2 timer hver dag der jeg lager blant annet gloselister, skriver ned verb bøyninger i ulike tidsformer og diverse grammatikk regler for hver dag som går. Har begynt å forstått en del mer fransk og begynner å knekke koden ved språket, som de sier. Det har seg slik at Norsk eller Engelsk kan ikke oversettes direkte til Fransk og det må virkelig pugges for å lære logikken, men det kommer vel etterhvert. Språket er fullt av grammatikk der de har tusenvis av unntak som både må huskes og deretter igjen har vi vokabularet som må bygges opp dag for dag. 

Skoletimene er fortsatt helt uforståelige, greit nok at jeg hører et eller annet kjent ord inni mellom, men det er i slike stunder jeg tar opp gloselisten og pugger. Har heldigvis noen lærere som er veldig flinke til å snakke sakte og tar seg litt ekstra tid for å både lære meg bedre fransk og spør mye om hvordan det er å være "The Norwegian Viking" ved Ècole secondaire du Chêne-Bleu. Her er det absolutt ingen som klarer å uttale navnet mitt riktig heller, så blir for det meste kalt Erick eller "The Norwegian Viking" som tydeligvis er det eneste de vet om Norge.

Folkene ved skolen har ikke akkurat vært så sosial for å si det sånn, har virkelig vært super sosial for å bli kjent med mest mulige folk. Har fått et par gode venner allerede og de virker ganske greie når man først får slått av en skikkelig prat. 90% av elevene ved skolen snakker heller ikke Engelsk, så det kan til tider være litt morsomt å prøve seg fram på Fransk, men takk gud for dem 10% av elevene som snakker Engelsk flytende, trengs litt oversetting av timene vettu, er ikke greit å være like nysgjerrig som meg når alt går på fransk!

Men over til viktigere ting, som vertsfamilien! De er praktisk talt de beste du kan tenke deg, de har brukt så mye tid på å vise meg rundt omkring og har virkelig sett så mye av Quebéc i løpet av den lille ferien jeg hadde her. Det var virkelig fullt opplegg i 2 uker med helt ubeskrivelige dager. Heldigvis tok jeg en del bilder for å dele min opplevelse av Canada med alle dere lesere.

Må beklage for bildekvaliteten ettersom noen er tatt med iPhone 4, mens andre er tatt med et skikkelig speilrefleks kamera. Har enda ikka fått sjansen til å kjøpe inn mitt eget speilrefleks kamere, men det blir vel snart.

Den herlige vertsfamilien som gav året mitt en helt fantastisk start! :)

Sandrine, vertssøster

Rommet mitt

Min første Poutine opplevelse her i Quebéc, ser kanskje ekkelt ut, men smaker helt himmelskt!

Arrêt! Ved det lokale "Farmer´s Market"

Sandrine og Florence tok seg en aldri så liten vannkrig, Downtown Montréal.

Solnedgang over Montréal

Quebéc´s nasjonale flagg

Det Canadiske Parlament, Ottawa

Mitt første Starbucks besøk etter ankomst, blir ikke akkurat den eneste heller, hea hea.

Montréal

Montréal

Montréal

McGill University, Montréal

På vei til skolen med Amerikansk skolebuss, selvfølgelig! :)

Montréal

La Ronde, Montréal

Sånn går det når man tar "Le Splash" på La Ronde, koslig å bli gjennomvåt! Er ikke så ille når temperatuen fortsatt kommer opp i 35 celsius for tiden.

Lover dere mer regelmessig blogging framover og kommer ganske snart et innlegg med mer bilder fra L´île Perrot (som er øyen jeg bor på, 10 min utenfor Montréal Downtown), huset mitt og muligens fra skoledagen min! Virkelig alt her borte er annerledes enn Norge, kanskje ikke like ulikt fra de som har dratt på utvekslings til Sør-Amerika og lignende, men virkelig helt unikt her.

Vivre la Vie,
Eirik Ødegård