JE VIS LE RÊVE DE MA VIE
Bonjour
Som vanlig så er det evigheter siden jeg har blogget, sorry!
Jeg har rett og slett ikke følt for å blogge ettersom det har vært en hard periode den siste måneden, men for å oppsummere siden sist har jeg da altså bodd hos den permanente vertsfamilien i nærmere 6 uker og bestemt meg for å bytte familie. Det har vært så og si bare vært nedturer i det siste, ettersom AFS Canada ikke klarer å få fart på sakene. Det har vært alt i fra diskusjoner, telefonsamtaler og møter i nærmere 3 uker med AFS og vertsfamilien før de i det hele tatt har klart å godkjenne vertsfamiliebyttet. Så da sitter jeg her hos en fornærmet vertsfamilie som fikk vite for 2 uker siden at jeg skal flytte, jeg tenker over og over igjen om jeg har tatt den riktige avgjørelsen, har skyldfølelse for øyeblikket da jeg måtte personlig fortelle vertsfamilien om min avgjørelse og det faktum at AFS Canada ikke holdt sin del av avtalen, siden de lovte meg en midlertidig vertsfamilie rett etter at jeg fortalte de at jeg skal bytte vertsfamilie.
Her er jeg fortsatt på samme plassen etter 2 uker, lever min vanlige hverdag med skole, lekser og venner, men i en vel vitende stand om at jeg har tatt den rette avgjørelsen og at det var aldri ment til å fungere. Jeg kan allerede innrømme at etter 3 måneder i Québec har jeg lært hvordan å stå opp for meg selv, virkelig tenke godt over mine handlinger før de utføres og sist men ikke minst å ta ansvar. Avgjørelsen ved å forlate familien var antakeligvis en av de vanskeligste valgene jeg har gjort i mitt liv, det høres vel ganske lett ut over internett, men jeg kan love dere at det er noe helt annet når dere først opplever det selv. Dette er heller ikke noet som skal brettes utover nettet, men hovedgrunnen til familiebytte er at vi har veldig ulike meninger hva et utveklingsår inneholder og det faktum at vi ikke går overens. Over til andre ikke så filosofiske saker fordi det har faktisk skjedd mye siden sist.
Jeg har vel nevnt det før, men saken er den at jeg bor faktisk på en øy. Det har seg slik at elven St. Laurent kommer inn fra St. Lawrence golfen og går tvers igjennom Montréal der den deretter deler seg opp i nærmere 30 separate elver som danner en øygruppe midt inne i Canada der jeg bor. Det føles kanskje ikke akkurat som en øy siden det er nærmere 150 000 innbyggere, men ifølge Canada er det visst det. Dette er utsikten fra der jeg tar bussen innover til Montréal på nabo øyen og offentlig transport er praktisk talt ikke eksisterende her. Hvis jeg vil ut med venner eller i det hele tatt komme meg til busstoppet for å dra til Montréal downtown, trenger man en bil eller svi av 20 $ for en taxi.
Ellers har jeg opplevd en av mange tema dager for alle avgangselever sist uke på skolen, den såkalt "journée fluo" som innebærer at alle kler seg opp i neon farger. Selvfølgelig var det ingen som klarte å forklare meg at det var bare neon farger og ikke knæsj andre farger, men slik går det når du ikke forstår hva folk forklarer deg, men gøy var det uansett. Det var egentlig ikke noen spessielle aktiviter ettersom det var bare en time fri, men da hadde alle vi som går sisteåret aerobic.
Mee So, hadde ikke klart meg uten henne, en av de få som snakker nok engelsk for å være min oversetter, haha :)
Aerobic for full guffe!
Margarida (AFS student fra Portugal), Quartier Latin, Montréal
Jeg har som vanlig tatt mang en tur nedover til Montréal, denne gangen med Margarida som er så heldig at hun har vertsfamilien downtown. Jeg bare virkelig elsker Montréal, det er byen som viser verdens mangfold, der kulturer går tvers overhverandre og det er den perfekte blandingen av Fransk og Amerikansk kultur. Det er en by som inneholder flere hundrer av ulike kulturer ettersom det er en by bygd opp etter immigranter, jeg ser det selv på min skole at praktisk talt 30-40% stammer fra ulike land. Noen har foreldre som stammer fra et annet land eller så har de kommet i ung alder.
Uansett, på bildet var jeg sammen med Margarida og spaserte oss gjennom hele Montréal. Der vi blant annet stoppet for å spise ferske crêpes med nutella, besøkte en stor godteri butikk, bare gikk oss vill og snakket om livet. Utrolig hvor mye man har på hjertet når man lever et liv som en utvekslingsstudent, det er som om du aldri går tom for følelser. Hun gav meg også en guidet tur i sitt nabolag, en tur innom det portugisiske distrikt og til slutt en snartur innom St. Cathrine, en uforglemmelig kveld.
Dette var synet som møtte meg etter kvelden i Montréal med Margarida, en aldri så liten pakke fra verdens beste foreldre! Ingenting gjør så godt som litt norsk melkesjokolade, når du har hjemlengsel. Begynner å kjenne det veldig godt at jeg saver de nå, spessielt nå som jeg går gjennom familiebytte rett før jul også, men jeg overlever! De er virkelig verdens beste og det er bare 7 måneder igjen til vi sees!
Heldigvis er det ikke lenge igjen før jeg mottar den store pakken for jul heller, gleder meg mildt sagt! Når vi først snakker om jul, må jeg innrømme at jeg virkelig digger den canadiske måten å pynte til jul. Her snakker vi hus fulldekket i blinkende lys, hagen full av lysende reinsdyr og små julenisser omkring. Må virkelig få tatt et par bilder til dere en annen dag.
Fjortis bilder i speilet er alltid obligatorisk på tur, men det er med god grunn fordi jeg har nettopp fått kjøpt meg speilrefleks kamera, NIKON 3100D, overlykkelig! Har lett i over 3 måneder for å finne et på salg ettersom jeg ikke akkurat er stappet full av penger heller. Derfor blir det meget bra bilder framover, gir meg også mer lyst til å blogge nå som jeg faktisk tar med kameraet overalt.
Uansett, som sagt var jeg på tur i Québec City med vertsfamilien i 2 dager og det var virkelig en av de bedre byene jeg har sett så langt. Byen var praktisk talt som Paris med brosteinen, de små koselige gatene, de gamle caféene og det var bare virkelig fransk. Jeg fikk opplevd mye i løpet av to dager, men vil gjerne dra tilbake i løpet av året her. Jeg fikk endelig testet ut kameraet skikkelig også.
Da var vi på vei til Québec city, 4 timer i bil og vi startet så tidlig som kl. 5, litt trøtt kan du si
Det Québecoisé parlament, på toppen av Québec city
Typisk Québec, de hadde slike broer overalt, de var bare stilig
"C´est si bon!" Sjokoladebutikk med sjokolade fra over hele verden, billig var det hvertfall ikke
"Patinage á Glace"
Utsikt fra toppen av Québec
Det Québecoise slotten på toppen av Québec City. Det var før i tiden et slott for kongen og dronningen,men det er nå gjort om til et hotell for turister.
Rue Petit Champlain, kjent handlegate for alle turister
Cabane à Sucre, butikk fylt av alle slags maple syrup godteri
På tilbaketuren stoppet vi for den berømte Poutinen i Drummondville, der de lager osten selv. Har vel nevnt dette før også, men Poutine er nasjonalretten til Québec bestående av pommes frites, brun saus og ost. Høres egentlig ganske så spessielt ut, men det er faktisk godt!
Helt siden jeg møtte disse to karene kan jeg vel si at vi har vært uskillelige! Sergio (AFS´er fra Mexico) og Francesco (AFS´er fra Italia) bor ikke så altfor langt unna meg og vi møttes vel for første gang på ankomst campen for et par måneder siden. Det er rart hvordan alle AFS`ere er så søkende etter andre AFS`ere, men det har vel mye å gjøre med at vi alle går igjennom de samme problemene.
Jeg tilbringer for det meste alle helgene sammen med de og det har virkelig vært godt å ha de nå som jeg er midt oppe i familiebytte. Vi har gjort så mye sammen allerede, jeg burde vel skrive enda et innlegg om disse karene alene fordi det fortjener de, det hadde ikke vært det sammen uten dem. Uansett, her på bildet sitter vi da på "Allo! Mon CoCo" som er verdens beste plass å ta søndagsfrokosten på, der du får servert crêpes, fersk frukt, masse maple syrup, kakao og mye mer enn du kan innbille deg for bare 10 $ personen. Det har allerede blitt til en tradisjon her, vi blir lett en "another fat student" for å si det sånn, men vi prøver å tenke positivt enda, haha.
En dag da jeg virkelig hadde absolutt ingenting å gjøre på tok jeg turen inn til Montréal downtown alene for å ta litt bilder, så hvorfor ikke vise dere litt av byen jeg tilbringer mitt utvekslingsår i?
St. Christine Church
Rue St. Cathrine
Canada i et nøtteskall, Maple Syrup i alle slags former
Avant de Mourir - Før jeg dør
Det var noen som lagde en dokumentar om de ulike personers ambisjoner her i livet, der alle sammen skrev opp på tavlen hva de vil oppnå og deretter ble intervjuet. Jeg tok selvfølgelig et forsøk, selv om jeg måtte snakke på fransk vel og merke, men det er jo alltid artig å prøve! Jeg skrev "Je veux explorer le monde" altså "Jeg vil utforske verden", fordi helt siden jeg ankom Québec har jeg blitt mer bestemt på mine drømmer og blant annet har jeg nå bestemt meg for å søke inn til det kunstneriske universitet i Paris med grafisk design. Selvfølgelig så er det fortsatt to år på skolebenken som venter meg når jeg vender tilbake til Molde, men det er jo en god tanke for nå.
Rue St. Cathrine
Ethan Center
Margarida (Portugal), Sergio (Mexico), Hanne Marie (Grønnland), Meg, Francesco (Italia) og Dänaelle (Canada)
Tenkte jeg skulle vise dere litt av de andre AFS studenten rundt omkring Montréal også. Her har dere da lokallaget mitt som er rundt Laval, den nordre delen av Montréal. Vi er alle spredd utover ulike skoler, men vi møtes ofte for å gjøre tinger sammen, som isskøyting på bildet! Haha, skikkelig artig når jeg var praktisk talt den eneste som hadde stått på skøyter før og de trodde at jeg var tidenes mester siden jeg er Norsk, men gøy var det!
Dette var på AFS møtet hos Francesco, der alle vertsfamilier var invitert og alle som var nysgjerrig. Nesten litt stolt da jeg klarte å overtale Claudia (helt til venstre på bildet) til å søke med AFS til neste år, muligens til Argentina. Det er uansett like artig å møte gjengen og det blir vel mye mer i tiden som kommer også.
Dette er da AFS regionen vi tilhører, AFS Montréal, men de fleste bor alt i fra 1 - 3 timer unna. Dette var på ankomstcampen, da vi alle møttes for første gang. Kan huske vi var alle like skremte for hva Québec hadde å tilby, hvordan i h*lvete vi skulle lære å snakke fransk og bare det å lære hvordan vi skulle takle alt. Det er hvertfall godt å vite at det er flere i den samme situasjonen!
Uansett, vil vel summere opp med at jeg skal blogge en gang i uken fra nå av. Det er virkelig godt å bare få skrevet ut sine tanker og samtidig holde alle oppdaterte hjemme i Norge! Jeg lever fortsatt i Québec, Canada og så snart som vertsfamiliesituasjonen er bestemt, er jeg klar for å nyte hvert eneste øyeblikk jeg har igjen i Québec. Det er utrolig nok bare 200 dager igjen før avreise til Norge, det er rart hvor fort tiden har gått.
Vivre la vie,
Eirik Ødegård
China Town 
C´est moi!
Det Norske flagget hengende på rommet mitt! Blir ganske så nasjonalistisk når man plutselig er den eneste norskmannen i huset :)
Min minnevegg for mitt utvekslingsår! Dette er et gammelt bilde, har mye mer bilder og kort hengende der nå. Har i tillegg fikset en bildevegg med alle venner og familie som er savnet fra Norge <3
Dagen er ikke det samme uten en Starbucks tur med Winsie :)
SUSHI! Min nye favoritt mat, det er så altfor godt og utrolig nok dyrt, rundt 16 $ per person :O Heldigvis har jeg faktisk datteren til eieren av Sushishop i klassen min og hun spanderer gratis sushi en gang iblant, haha :)
Tim Horton´s, følte bare for å friste dere! Kommer nok rullende hjem etter et år med Tim Hortons ;;
Kaotisk å måtte pakke ned all bagasje og flytte til min permanente familie! Gruer meg allerede til hjemreise, har jo kjøpt inn altfor masse saker etter bare noen uker her :)
Min velkomstfamilie, savner de skikkelig mye <3
Huset til min velkomstfamilie :)
Krabbe fisking
Fyrtårnet på Ona
Baking av eple pai og pølse pizza til avskjedsmiddag :)
Et siste farvel :/
Litt av vertsfamiliens gaver :)
