Eirik Ødegård

Bonjour

Lenge siden sist og det starter jeg vel med i hvert eneste blogginnlegg, men uansett så har jeg endelig fått tiden til å skrive ferdig del to av blogg innlegget. Jeg nevnte det vel i sist blogginnlegget, men rett før julen var jeg i ferd med å bytte til en annen midlertidig vertsfamilie siden min midlertidig hadde allerede bestilt ferietur nedover til Miami for julen. Jeg hadde allerede møtt de engang for middag noen uker i forveien og de virket veldig hyggelig og fortalte meg om alle planene de hadde planlagt for julen som vi skulle tilbringe i Beauce, St. Jüles og Louiseville sammen med hele familien. 

Det nye familiemedlemmet Rodrigue!

Rett etter min siste skoledag ved École Secondaire des Patriotes i St. Eustache på lille julaften, stod min nye midlertige vertsfamilie på døren for å ta meg med til mitt nye hjem for noen uker. Jeg hadde brukt flere dager på å pakke ned kofferten og var egentlig ganske bekymret på hvordan jeg skulle få ta med alt hjem til Norge. Det var ikke noe trist å si ha det til Pierre eller Sergio fordi jeg var egentlig 100% sikker på at jeg ville komme tilbake igjen etter jul siden AFS bruker som alltids lang tid. Vi brukte resten av lille julaften til å bli bedre kjent med hverandre før de tilbredte en bedre middag med kalkun og en flaske fransk vin. Jeg stortrivdes, de virket helt perfekt og jeg lurte egentlig på hvorfor de ikke ville ha en utveklingsstudent for et helt år. Neste dag ble jeg vekt opp 8 om morgenen av min lille vertssøster Anne og hun var helt giret på å åpne gaver. Jeg hadde forberedt en liten gave til vertsfamilien siden de var så snill å ta meg inn for julen og de var ganske fornøyd med en turistbok fra Norge og norsk melkesjokolade. I samme øyeblikket fikk jeg en bitte liten gave av vertsforeldrene, den var pa størrelsen med en iPhone, men da jeg åpnet esken fant jeg en nøkkel og en lapp som sa «Bienvenue chez nous!» (Velkommen til oss!). Gaven fra vertsfamilien var å være min vertsfamilie for hele året og jeg var overlykkelig. Endelig et sted å bo for hele året med en fantastisk familie og sjansen til å bo downtown Montrèal.

Hadde en liten photoshoot rundt juletiden sammen med hele familien, men her kan dere se Nadia til venstre og Pier-Luc til høyre. 

Ovenfor har dere mine utrolige vertsforeldre som har tatt meg inn for et helt år og jeg er overlykkelig. De er virkelig den perfekte vertsfamilie som har de samme interessene som meg, giret på å vise meg rundt i Montrèal og hjelper gledelig til med å forbedre fransken min. Familien består av vertsmor Nadia (31 år), vertsfar Pier-Luc (28 år), vertssøster Anne (3 år) og lille vertsbror Louis (1 år).

De tok meg inn i familien med åpne hender fra dag en av og vi var opptatt i nesten hele 3 uker i juletiden med å reise rundt over hele Québec for å møte hele slekten, feire julen opptil flere ganger og kose oss med mye god tradisjonell mat. Selve juleaften tilbringte vi hjemme og det var nok første gangen jeg ikke har gjort noe spessielt på selve juleaften, siden de feirer her fra den første juledag og helt fram til 7. januar med store familieselskaper. Første juledag startet vi med en stor familiefeiring med nærmere 50 personer, litt trang til tider, men virkelig artigt å endelig få møtt hele slekten til vertsfaren. De var alle veldig spente  på å møte meg og de ble alle sammen ganske så overrasket når jeg kom marsjerende med mine 196 cm. Har ikke akkurat fått for lite oppmerksomhet i Québec på grunn av høyden noe som begynner å plage meg noe så inderligt, jeg kan så vidt gå nedover gaten uten at alle sammen glaner pa meg og roper «Tabarnack t'es grand». I det minste finnes det også litt fordeler ved å være høy siden alle sammen på skolen vil komme opp til meg for å snakke, helt sikker på at det ikke hadde vært like enkelt hvis jeg gled rett inn i mengden fordi det canadiske folk er ikke alltid så altfor åpen i starten.

Byanka (søsteren til Pier-Luc) som holder opp alle baby gavene hun har fått til jul. Hun er gravid med en jente til juni, så jeg håper i det minste at jeg får sett ungen før jeg setter nesen hjemmover mot Norge i juli.

Allerede den andre juledagen satt vi oss alle sammen i bilen og kjørte strake veien til St. Jüles, Beauce som ligger et lite stykke unna Québec city, hvor vi tok oss til rette med foreldrene til min vertsmor. Det er en liten by på bare 200 innbyggere, men vi var nærmere 35 stk som bodde i huset på samme tiden og det var virkelig en ny opplevelse. Hver dag kom det nye slektninger, mens andre reiste videre. Alle sammen fra generasjonen 1930-taller har vært med i en tidsepoke som kalles «The Baby Boomer» der alle mennene var opplagt til å sendes i krigen ved unntak av fedrene som har allerede fått barn, altså det var om å ha mest barn for å ikke bli sendt ut i krigen som er idag grunnen til den store økningen av folket i Québec og grunnen for at slekten til vertsfamilien min er gigantisk. Bare foreldrene til min vertsmor hadde over 16 søsken hver da de vokste opp.

Fikk selvfølgelig ikke kjøre snøskuteren på grunn av de dumme reglene til AFS, men jeg fikk uansett en fin råne tur sammen med Pier-Luc gjennom skogen og oppover mot fjellene, det skal virkelig gjøres igjen, helt utrolig opplevelse.

Her har dere meg sammen med vertsfar Pier-Luc på et utsiktspunkt i byen, det er sikkert en av de høyeste fjellene jeg har vært på her, siden alt er flatt her.

I løpet av en uke ute på landet fikk jeg prøvd alt i fra snøskuter til heste ridning, tradisjonell mat fra Québec, snø rafting og slalom ski. Virkelig en innholdsrik uke der det ble holdt julefeiring hver eneste kveld med masse god mat, alt i fra ragoûtes de viande, des grands pères og pâte chinoise. Alt i alt en litt annerledes jul med mye familie, god mat og mye aktiviteter. For å toppe hele uken leide familien en stor sal i  St.Joseph ikke så altfor langt unna der hele slekten møttes pa nyttårsaften og vi var nærmere 200 personer. Det var en veldig fin kveld med masse nye mennesker fra over hele Québec, mye champagne og nok en gang god mat, men det manglet en ting som burde være obligatorisk i alle land på nyttårsaften, nemlig fyrverkeri! Det er til og med lovlig her borte, men ingen forstar hvorfor vi bruker dette i Norge, uansett så klarer jeg meg en nyttårsaften uten.

Det obligatoriske bildet med «Cheateau Frontenac» i bakgrunnen som er et av verdens mest avbildet slott i verden og fungerer i dag som et hotell for turister.

Når vi hadde fått nok av feiring i St. Jüles, Beauce tok vi turen videre til Québec city der vi tilbragte en hel uke med shopping, fine restauranter, noen få museumer og mye annet. Det minnet meg skikkelig om Paris egentlig bare i et mindre format. Vi var også veldig heldig som fikk samtidig delta på «Carneval d'Hiver» som er et stort vinterkarneval hvor det er hundrevis av aktiviteter å gjøre som snø rafting, utendørs tivoli, show for barnene med maskoten «Bonhomme du Neige», store konserter om kvelden med kjente artister fra USA, nattklubbing i et isslott og mye mer. 

Det var avholdt en stor snø skulptur konkurranse også, her har dere en av hundrevis statuer som deltar i konkurransen.

Verdens beste vertsfamilie!

En av konsertene vi var på i løpet av vinter karneval sammen med «The Black Keys» og «Arctic Monkeys».

Vi tok turen innom en liten julenisse park, men jeg endte opp med å ikke ta noet særlig med bilder siden det var helt nede i -35˚ og bare jeg tok av meg hanskene var de frosne på noen sekunder.

Lille Anne som leker i snøen.



Louis er alltid glad når vi stukker ut pa tur.

Vi tok turen innom en av de store kjøpesentrene i Québec city og det var faktisk et helt tivoli innvendig med både berg og del bane til andre ting som pariserhjul, is hockey bane og mye mer spennende.

Da vi endelig var kommet tilbake etter rundt 3 uker på reising fikk jeg endelig tatt meg den lengeønskede turen opp på slalom ski med min mexicanske venn som aldri i sitt hele liv har sett snø og det var ikke såaltfor enkelt å lære han hvordan vi står på ski heller. Etter et par forsøk fikk jeg tatt han med helt opp til toppen og han viste seg å ikke være så ille allikavel.



Nedenfor har jeg noen bilder fra «Cabane à Sucre» som oversettes vanligvis til «Suger Shack». Dette er en gammel tradisjon fra Québec som holdes noen få uker hvert år i mai da alle maple trærne renner ut syrup som gjør at de kan produsere maple syrup. Dette feires med et stort herre måltid med gjerne opptil fire-fem retter hvor de legger maple syrup over alt, det kan virke litt rart den første gangen, men det er virkelig godt. På bildene var jeg på «Cabanè à Sucre» aktiviteten med AFS, men jeg drar vanligvis en del med min vertsfamilie også, siden de har en privat bedrift som går i familien.

Min mexicanske vertsbror og meg som spiser erte suppe med maple syrup, livet er ikke så altfor ille!

Min tidligere vertsfar i den midlertidige vertsfamilien og min nåværende kontaktperson, Pierre, en av de beste!

Skinke omelett med svine knoker marinert i maple syrup og ost. Jeg vet det høres helt forferdelig ut, men det er så godt!



                                   Hanne (Grønnland)                            Maya ( Østerrike)                           Claudia (Québec)  

Dette var da alt jeg hadde å si for denne gangen! Jeg vil vel konkludere med at jeg har vært utrolig heldig med vertsfamilien og selv etter 3 måneder går det helt strålendes her i midten av Montrèal og jeg starter vel å grue meg mer for hjemreisen nå som jeg praktisk talt lever som en virkelig quebecoiser. Språket er endelig på plass, jeg har mange gode venner rundt meg, den perfekte vertsfamilie og til slutt en av de fineste byene i verden, Montrèal. Québec er et land med stort hjerte som kommer til å bli sterkt savnet, men jeg har allerede planer om å komme tilbake for universitet, men det får vi se ann senere. Jeg savner fortsatt alle sammen i Norge, men det er ikke så altfor ille når jeg tenker over at jeg får sett alle sammen om bare 2 kjappe måneder. Det var også virkelig kjekt å få sett familien igjen etter 8 måneder fra hverandre, litt dumt at verdens beste søster ikke fikk sjansen til å bli med, men det får vi tatt igjen snart vettu Randi! Savner dere alle!

Vivre la vie,

Eirik Ødegård

Bonjour tout le monde!

Altfor lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen og jeg beklager på mitt dypeste, med det er med god grunn fordi det har virkelig vært full fart i Québec i det siste som inkluderer alt i fra bytte av vertsfamilier, mye reising, være sosial, sightseeing og generelt opptatt med å nyte livet. En dag for ikke så altfor lenge siden kom jeg faktisk på at det er allerede gått 6 måneder siden jeg ankom "Aéroport de Montréal" som en vettskremt liten gutt og var klar for å starte det første av mange eventyrer i Québec. Det er rart hvordan et halvtår klarer å påvirke deg som en person, hvor mange herlige personer du kan møte på og hvordan i det hele tatt det er mulig å lære et helt nytt språk på den tiden. Jeg ankom her med så mange forventninger, både gode og dårlige, som nå har enten blitt overgått, skuffet, forsvunnet eller så tenker jeg rett og slett "Hva var det jeg tenkte med før?", men en ting er sikkert, et utvekslingsår, det er som et helt liv presset inn i et år. Det er helt sinnsykt hvor mye jeg har opplevet på et halvtår og en annen ting som har sjokkert meg er definitivt språket! Her sitter jeg i skrivende stund å snakker med vertsfar på fransk mens jeg skal til å oppdatere dere litt om livet mitt her og det trengs ikke engang et lite øyeblikk for å tenke ut all grammatikken, verb bøyninger eller ord, det kommer automatisk. Det har ikke akkurat vært det letteste å lære, men med mye slit og hardt arbeid har språket forbedret seg dag for dag, men det kan være ekstremt vanskeligt til tider når du ikke kjenner forbedringen selv, men når du ser tilbake en lengre tid, blir du rett og slett sjokkert av deg selv.

Det har foregått mye i løpet av de to siste månedene, derfor har jeg bestemt meg for å dele opp innlegget i to og her kommer da innlegget for hva som skjedde fra starten av desember og fram til juleaften. Altså, som jeg nevnte så vidt i mitt siste innlegg var jeg i midten av å bytte vertsfamilie og det var definitivt ikke en av mine beste tider av mitt opphold og det hele førte til at jeg snakket med AFS om å dra tilbake til Norge, fordi jeg hadde ventet i nærmere 3 uker for å motta en midlertidig familie og det var absolutt ikke en mulighet å bli værende i huset lengre, men de ville at jeg skulle prøve en uke ekstra. Det var i dette øyeblikket jeg snakket med min venn som er i Québec også med AFS og kommer fra Mexico, der han tok det videre til sin vertsfamilie og de bestemte seg for å ta meg inn virkelig med en gang da de hadde hørt hele historien. Aldri vært så glad i hele mitt liv før og livet ble lysere med en gang, men når jeg tenker tilbake ser jeg hvor stor rolle en vertsfamilie spiller i ditt utveklingsår og nå som jeg er godt plassert i min vertsfamilie for hele året er livet helt perfekt, men det kommer vi tilbake til senere.

Selve flyttingen av familien gikk forhåndsvis ganske greit, vertsfaren i den nye midlertidige familien hentet meg og et par tonn av bagasje etter skolen før vi deretter tok turen til St. Eustache, en liten kjøretur på 40 minutter. Der jeg ble tatt imot med åpne armer av hele familien og da begynte endelig følelsen for å dra tilbake til Norge igjen forsvinne litt etter litt, men det er utroligt hvor stor rolle en vertsfamilie kan spille i løpet av et utvekslingsår og selvom de var bare en midlertidig familie var det virkelig som om jeg var en del av familien.

Her har dere altså min midlertidige vertsfamilie gjennom 3 uker som består av Sergio som er en AFS-student fra Mexico og vertsfaren Pierre. Jeg tilbragte riktignok bare 3 uker med familien før jeg mottok min vertsfamilie for hele året, men vi har virkelig blitt godt kjent og dessuten gjort veldig mye på denne tiden. Det var også på dette punktet jeg kuttet ut engelsken 100% ettersom vertsfar snakker bare fransk, men det har virkelig gjort store forbedringer. Jeg kan huske den første dagen da jeg ankom huset, så var jeg overlykkelig hvis jeg klarte å fortelle han at jeg skulle ta en dusj, legge meg eller små tinger som dette, mens nå sitter jeg og ergrer meg hvis jeg ikke får over 60% på skolen som har samme nivå som VG2 i Norge, så 2 kjappe måneder utgjør stor forskjell. 

Den første helgen var tilbragt med å pynte huset for julen og det var virkelig første gangen på lenge jeg har opplevd nærmere 20 grader i starten av desember, litt sjokkert over temperaturen her generelt fordi den kan variere i nærmere 20 grader hver dag, men det var uansett virkelig kult å se alle de overpyntede huset med alle lysene som lyser opp hele gaten, store statuer av både julenissen og reinsdyr osv. Det var hvertfall en helg der jeg fikk sjansen til å kjenne vertsfamilien litt bedre, øve litt fransk og slappe av før jeg skulle ha min andre første dag på en ny skole her i Québec. Heldigvis var jeg ikke like nervevrak som første gangen, fordi endelig kunne jeg hvertfall kommunisere litt og dessuten hadde jeg Sergio ved min side til alle tider som både viste meg alle sine venner og guidet meg til klasserommene. Det er ikke så altfor enkelt å finne fram på skolen når den består av 5000 elever, men heldigvis tok det ikke lang tid før jeg klarte å være mer selvstendig.

Det var ikke akkurat det vanskeligste å finne gode venner heller, ettersom alle ville bli kjent med den norske kjempen som alle sammen sier her. De har virkelig aldri sett en nordmann før, så når jeg kommer marsjerende inn med blondt hår, blåe øyer og er nærmere 2 meter vil plutselig alle sammen finne på noet. Ovenfor har vi et av mange fine kvelder tilbragt med venner, i dette tilfellet et fint forsøk på julebakst, ble ikke akkurat så mye baking, men mye moro var det likevel.

Det er virkelig ikke ille livet som utvekslingsstudent når du har så herlige foreldrer som sender deg pakker med norsk proviant og som i det hele tatt gir meg sjansen til å være her, utrolig heldig er jeg. Skal heller ikke klage når man smaker på norsk melkesjokolade for første gang på flere måneder, nyter litt smågodt, koker en gryte med risengrynsgrøt eller lager potetball til vertsfamilien.

Det har heller ikke manket med besøk av Montréal i det siste når det plutselig er julesalg overalt, begynner vel egentlig å gå litt hull i økonomien, men skader vel aldri å dra på litt shopping med venner. Har allerede nevnt begge ovenfor også, men det er da Sergio nok en gang og Francesco som er en annen AFS-student som kommer fra Italia. Virkelig en av de beste vennene jeg har funnet her borte i Québec, funnet på mye rart sammen og vi er allerede i gang med å planlegge en tur nedover til Mexico neste år for å besøke Sergio. 

Superhelten! Sergio, muligens en av de beste personene du kan finne her i verden, glad 24/7, alltid der for meg og uten han, ville jeg mest sannsynlig vært i Norge nå, ettersom det var han som i det hele tatt har snakket med vertsfaren sin om det å ta meg inn for et par uker, imens AFS var på jakt etter en vertsfamilie for hele året. Etter ukene har gått, har vi blitt praktisk talt brødre og vi er fortsatt kjempe gode venner.

Her har dere alle utvekslingsstudene som enten bor i eller rundt Montréal dette året med AFS og bildet er fra en aktivitet vi hadde med AFS rett før julen. Det var virkelig godt å se alle sammen igjen, det er nærmere 4 måneder siden vi var alle sammen på velkomst campen i Québec og bare det at alle var mer eller mindre i stand til å snakke fransk gjorde det meget interessant, startet vel egentlig en liten konkurranse mellom alle sammen fordi alle føler presset for å lære fransk fortest, men det er vel bare bra, antar jeg? Uansett, vi tilbragte dagen sammen ved å dra på et stort jule marked som hadde store salg, en liten svipptur innom Starbucks og vandret nedover St. Cathrine som er stappet med butikker før vi tok turen videre til en fin italiensk restaurant.

Meg, Sandrine (Québec), Helena (Østerrike), Vitor (Brasil), Sergio (Mexico), Joao (Brasil), Hanne (Grønnland), Alice (Italia)

Ved slutten av kvelden tok vi turen ned til Vieux-Port som er den gamle havnen i Montréal, hvor det var arrangert et lite show ettersom det var Igloo festival denne helgen. Vi fikk utdelt både marshmallows som vi stod og grillet over bålet, mens vi stirret på det vakre fyrverkeri som smalt i himmelen i nærmere 20 minutter før det var altfor kaldt og vi flyttet oss innover til en bar der vi satt og snakket sammen resten av kvelden. En ganske så behagelig kveld etter min mening og det skal definitivt gjentas.

Min kjære vertssøster fra min velkomstfamilie (en velkomstfamilie er en familie som tar imot en AFS-student i en kort periode imens organisasjonen leter etter en permanent vertsfamilie i starten av utvekslingsåret) som jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har, selvom det har vært mye rot etter jeg har flyttet ut. Synd at det er så langt mellom oss nå for å møtes, nesten 2 timer med buss, men heldigvis har vi våre stunder sammen. Den nest kuleste søsteren jeg har hatt, men ingenting slår lillesøster som dere faktisk kan besøke ved å klikke her! Hun er også en AFS-student dette året men i bitte lille Panama, ta gjerne et lite besøk innom bloggen hennes hvis dere er interessert i en litt annen kultur enn den Canadiske.

Da begynner vi faktisk å komme til slutten av innlegg 1 av 2, men det er fordi at jeg har så mye på hjertet å få ut, så dere får bare vente en dag eller to ekstra. Men over til en annen sak fordi det som skjedde rett før jul var at AFS hadde funnet en annen midlertidig vertsfamilie for julen fordi den jeg hadde for øyeblikket skulle til Miami og det var allerede fullbooket, derfor var jeg nødt til å bytte igjen. Ser ikke akkurat negativt på dette siden jeg da får se så mye ulikt av familier her, nye byer og nye personner. Denne nye familien ringte meg på forhånd og sa at de kunne tenkt seg å ta et lite møte med meg før jeg kommer for hele ferie og dette var virkelig hyggelig. Vi tilbringte en hel ettermiddag sammen med en hjemmelagd middag, kake og litt vin der vi snakket om absolutt alt mellom himmel og jord. Det var hvertfall godt å vite at jeg kjente de litt før jeg skulle bli med de for hele juleferien å reise til Beauce, som er en liten by ute på landet i nærheten av byen Québec hvor vi skulle møte virkelig hele familien.

Tre uker med den midlertidige vertsfamilien gikk fortere enn vi visste og rett før jeg stakk videre til den andre midlertidige vertsfamilien hadde vi en liten feiring av "julaften" sammen, før vi begge stakk hver vår vei, der vi hadde raclette som er en quebecoisk versjon av fondu der du både steker og koker maten din selv og selvfølgelig hadde vi et glass av den canadiske stolthet, Sleeman øl.



Etterpå fikk vi et overaskelsesbesøk av julenissen med et par gaver fra Pierre, helt overlykkelig over at jeg fikk julegaver i det hele tatt dette året siden selve året er som en gigantisk gave. Jeg fikk da skibriller, et par filmer og billetter for å stå på snowboard på et av de største fjellene i Québec, gleder meg virkelig til å prøve!

Da var allerede 3 uker passert med den midlertidige vertsfamilien passert, nye vennskap båndt og tiden for å dra videre med den nye midlertidige vertsfamilien gjennom julen. Jeg skal allerede si dere så mye at nå er den midlertidige vertsfamilien blitt til min permanente vertsfamilien, men for å vite hvordan dette skjer følg med på neste innlegg som blir lagt ut om en dag eller to.

Bonjour

Som vanlig så er det evigheter siden jeg har blogget, sorry!
Jeg har rett og slett ikke følt for å blogge ettersom det har vært en hard periode den siste måneden, men for å oppsummere siden sist har jeg da altså bodd hos den permanente vertsfamilien i nærmere 6 uker og bestemt meg for å bytte familie. Det har vært så og si bare vært nedturer i det siste, ettersom AFS Canada ikke klarer å få fart på sakene. Det har vært alt i fra diskusjoner, telefonsamtaler og møter i nærmere 3 uker med AFS og vertsfamilien før de i det hele tatt har klart å godkjenne vertsfamiliebyttet. Så da sitter jeg her hos en fornærmet vertsfamilie som fikk vite for 2 uker siden at jeg skal flytte, jeg tenker over og over igjen om jeg har tatt den riktige avgjørelsen, har skyldfølelse for øyeblikket da jeg måtte personlig fortelle vertsfamilien om min avgjørelse og det faktum at AFS Canada ikke holdt sin del av avtalen, siden de lovte meg en midlertidig vertsfamilie rett etter at jeg fortalte de at jeg skal bytte vertsfamilie.

Her er jeg fortsatt på samme plassen etter 2 uker, lever min vanlige hverdag med skole, lekser og venner, men i en vel vitende stand om at jeg har tatt den rette avgjørelsen og at det var aldri ment til å fungere. Jeg kan allerede innrømme at etter 3 måneder i Québec har jeg lært hvordan å stå opp for meg selv, virkelig tenke godt over mine handlinger før de utføres og sist men ikke minst å ta ansvar. Avgjørelsen ved å forlate familien var antakeligvis en av de vanskeligste valgene jeg har gjort i mitt liv, det høres vel ganske lett ut over internett, men jeg kan love dere at det er noe helt annet når dere først opplever det selv. Dette er heller ikke noet som skal brettes utover nettet, men hovedgrunnen til familiebytte er at vi har veldig ulike meninger hva et utveklingsår inneholder og det faktum at vi ikke går overens. Over til andre ikke så filosofiske saker fordi det har faktisk skjedd mye siden sist.

Jeg har vel nevnt det før, men saken er den at jeg bor faktisk på en øy. Det har seg slik at elven St. Laurent kommer inn fra St. Lawrence golfen og går tvers igjennom Montréal der den deretter deler seg opp i nærmere 30 separate elver som danner en øygruppe midt inne i Canada der jeg bor. Det føles kanskje ikke akkurat som en øy siden det er nærmere 150 000 innbyggere, men ifølge Canada er det visst det. Dette er utsikten fra der jeg tar bussen innover til Montréal på nabo øyen og offentlig transport er praktisk talt ikke eksisterende her. Hvis jeg vil ut med venner eller i det hele tatt komme meg til busstoppet for å dra til Montréal downtown, trenger man en bil eller svi av 20 $ for en taxi.

Ellers har jeg opplevd en av mange tema dager for alle avgangselever sist uke på skolen, den såkalt "journée fluo" som innebærer at alle kler seg opp i neon farger. Selvfølgelig var det ingen som klarte å forklare meg at det var bare neon farger og ikke knæsj andre farger, men slik går det når du ikke forstår hva folk forklarer deg, men gøy var det uansett. Det var egentlig ikke noen spessielle aktiviter ettersom det var bare en time fri, men da hadde alle vi som går sisteåret aerobic.

Mee So, hadde ikke klart meg uten henne, en av de få som snakker nok engelsk for å være min oversetter, haha :)

Aerobic for full guffe!

Margarida (AFS student fra Portugal), Quartier Latin, Montréal

Jeg har som vanlig tatt mang en tur nedover til Montréal, denne gangen med Margarida som er så heldig at hun har vertsfamilien downtown. Jeg bare virkelig elsker Montréal, det er byen som viser verdens mangfold, der kulturer går tvers overhverandre og det er den perfekte blandingen av Fransk og Amerikansk kultur. Det er en by som inneholder flere hundrer av ulike kulturer ettersom det er en by bygd opp etter immigranter, jeg ser det selv på min skole at praktisk talt 30-40% stammer fra ulike land. Noen har foreldre som stammer fra et annet land eller så har de kommet i ung alder.

Uansett, på bildet var jeg sammen med Margarida og spaserte oss gjennom hele Montréal. Der vi blant annet stoppet for å spise ferske crêpes med nutella, besøkte en stor godteri butikk, bare gikk oss vill og snakket om livet. Utrolig hvor mye man har på hjertet når man lever et liv som en utvekslingsstudent, det er som om du aldri går tom for følelser. Hun gav meg også en guidet tur i sitt nabolag, en tur innom det portugisiske distrikt og til slutt en snartur innom St. Cathrine, en uforglemmelig kveld.

Dette var synet som møtte meg etter kvelden i Montréal med Margarida, en aldri så liten pakke fra verdens beste foreldre! Ingenting gjør så godt som litt norsk melkesjokolade, når du har hjemlengsel. Begynner å kjenne det veldig godt at jeg saver de nå, spessielt nå som jeg går gjennom familiebytte rett før jul også, men jeg overlever! De er virkelig verdens beste og det er bare 7 måneder igjen til vi sees!

Heldigvis er det ikke lenge igjen før jeg mottar den store pakken for jul heller, gleder meg mildt sagt! Når vi først snakker om jul, må jeg innrømme at jeg virkelig digger den canadiske måten å pynte til jul. Her snakker vi hus fulldekket i blinkende lys, hagen full av lysende reinsdyr og små julenisser omkring. Må virkelig få tatt et par bilder til dere en annen dag.

Fjortis bilder i speilet er alltid obligatorisk på tur, men det er med god grunn fordi jeg har nettopp fått kjøpt meg speilrefleks kamera, NIKON 3100D, overlykkelig! Har lett i over 3 måneder for å finne et på salg ettersom jeg ikke akkurat er stappet full av penger heller. Derfor blir det meget bra bilder framover, gir meg også mer lyst til å blogge nå som jeg faktisk tar med kameraet overalt. 

Uansett, som sagt var jeg på tur i Québec City med vertsfamilien i 2 dager og det var virkelig en av de bedre byene jeg har sett så langt. Byen var praktisk talt som Paris med brosteinen, de små koselige gatene, de gamle caféene og det var bare virkelig fransk. Jeg fikk opplevd mye i løpet av to dager, men vil gjerne dra tilbake i løpet av året her. Jeg fikk endelig testet ut kameraet skikkelig også.

Da var vi på vei til Québec city, 4 timer i bil og vi startet så tidlig som kl. 5, litt trøtt kan du si

Det Québecoisé parlament, på toppen av Québec city

Typisk Québec, de hadde slike broer overalt, de var bare stilig

"C´est si bon!" Sjokoladebutikk med sjokolade fra over hele verden, billig var det hvertfall ikke

"Patinage á Glace"

Utsikt fra toppen av Québec

Det Québecoise slotten på toppen av Québec City. Det var før i tiden et slott for kongen og dronningen,men det er nå gjort om til et hotell for turister.

Rue Petit Champlain, kjent handlegate for alle turister

Cabane à Sucre, butikk fylt av alle slags maple syrup godteri

På tilbaketuren stoppet vi for den berømte Poutinen i Drummondville, der de lager osten selv. Har vel nevnt dette før også, men Poutine er nasjonalretten til Québec bestående av pommes frites, brun saus og ost. Høres egentlig ganske så spessielt ut, men det er faktisk godt!

Helt siden jeg møtte disse to karene kan jeg vel si at vi har vært uskillelige! Sergio (AFS´er fra Mexico) og Francesco (AFS´er fra Italia) bor ikke så altfor langt unna meg og vi møttes vel for første gang på ankomst campen for et par måneder siden. Det er rart hvordan alle AFS`ere er så søkende etter andre AFS`ere, men det har vel mye å gjøre med at vi alle går igjennom de samme problemene. 

Jeg tilbringer for det meste alle helgene sammen med de og det har virkelig vært godt å ha de nå som jeg er midt oppe i familiebytte. Vi har gjort så mye sammen allerede, jeg burde vel skrive enda et innlegg om disse karene alene fordi det fortjener de, det hadde ikke vært det sammen uten dem. Uansett, her på bildet sitter vi da på "Allo! Mon CoCo" som er verdens beste plass å ta søndagsfrokosten på, der du får servert crêpes, fersk frukt, masse maple syrup, kakao og mye mer enn du kan innbille deg for bare 10 $ personen. Det har allerede blitt til en tradisjon her, vi blir lett en "another fat student" for å si det sånn, men vi prøver å tenke positivt enda, haha.

En dag da jeg virkelig hadde absolutt ingenting å gjøre på tok jeg turen inn til Montréal downtown alene for å ta litt bilder, så hvorfor ikke vise dere litt av byen jeg tilbringer mitt utvekslingsår i?

St. Christine Church

 Rue St. Cathrine

Canada i et nøtteskall, Maple Syrup i alle slags former

Avant de Mourir - Før jeg dør

Det var noen som lagde en dokumentar om de ulike personers ambisjoner her i livet, der alle sammen skrev opp på tavlen hva de vil oppnå og deretter ble intervjuet. Jeg tok selvfølgelig et forsøk, selv om jeg måtte snakke på fransk vel og merke, men det er jo alltid artig å prøve! Jeg skrev "Je veux explorer le monde" altså "Jeg vil utforske verden", fordi helt siden jeg ankom Québec har jeg blitt mer bestemt på mine drømmer og blant annet har jeg nå bestemt meg for å søke inn til det kunstneriske universitet i Paris med grafisk design. Selvfølgelig så er det fortsatt to år på skolebenken som venter meg når jeg vender tilbake til Molde, men det er jo en god tanke for nå.

Rue St. Cathrine

Ethan Center

Margarida (Portugal), Sergio (Mexico), Hanne Marie (Grønnland), Meg, Francesco (Italia) og Dänaelle (Canada)

Tenkte jeg skulle vise dere litt av de andre AFS studenten rundt omkring Montréal også. Her har dere da lokallaget mitt som er rundt Laval, den nordre delen av Montréal. Vi er alle spredd utover ulike skoler, men vi møtes ofte for å gjøre tinger sammen, som isskøyting på bildet! Haha, skikkelig artig når jeg var praktisk talt den eneste som hadde stått på skøyter før og de trodde at jeg var tidenes mester siden jeg er Norsk, men gøy var det!

Dette var på AFS møtet hos Francesco, der alle vertsfamilier var invitert og alle som var nysgjerrig. Nesten litt stolt da jeg klarte å overtale Claudia (helt til venstre på bildet) til å søke med AFS til neste år, muligens til Argentina. Det er uansett like artig å møte gjengen og det blir vel mye mer i tiden som kommer også.

Dette er da AFS regionen vi tilhører, AFS Montréal, men de fleste bor alt i fra 1 - 3 timer unna. Dette var på ankomstcampen, da vi alle møttes for første gang. Kan huske vi var alle like skremte for hva Québec hadde å tilby, hvordan i h*lvete vi skulle lære å snakke fransk og bare det å lære hvordan vi skulle takle alt. Det er hvertfall godt å vite at det er flere i den samme situasjonen!

Uansett, vil vel summere opp med at jeg skal blogge en gang i uken fra nå av. Det er virkelig godt å bare få skrevet ut sine tanker og samtidig holde alle oppdaterte hjemme i Norge! Jeg lever fortsatt i Québec, Canada og så snart som vertsfamiliesituasjonen er bestemt, er jeg klar for å nyte hvert eneste øyeblikk jeg har igjen i Québec. Det er utrolig nok bare 200 dager igjen før avreise til Norge, det er rart hvor fort tiden har gått.

Vivre la vie,
Eirik Ødegård 

Bonjour!

Overrasket over at det faktisk blir oppdatering to ganger på en uke, men jeg får vel blogge mens jeg fortsatt føler for det. Har ikke skjedd så utrolig mye siden sist, men har en del bilder fra sist søndag i Montréal med mine to vertssøstre. Til høyre nedenfor har dere Marie-Claire, datteren av min vertsfamilie og hun går på den lokale "emmersion" skolen, altså en engelsk skole, men hun er uansett fullstendig tospråklig og snakker fransk like bra som engelsk. Til venstre har dere min vertssøster fra Thailand, som også tar et utvekslingsår. Snakker litt engelsk og fransk, men det går fortsatt for det meste i "Oui" og "Non" for tiden.

Katewadee                                                                                      Marie-Claire

Vi brukte praktisk talt hele dagen på et museum, men ikke et hvilket som helst museum. Nemlig, Jean Paul Gaultier, ikke at det sier meg så mye. Det er tydeligvis et stort mote museum for mote gjennom tid og selve designeren for Lady Gaga. For min del var det ikke så mye spennende, ettersom vi brukte nærmere 5 timer bare ved å stirre på mannekenger og ulike kjoler, INTERESSANT, virkelig... Neida, det var vel spennende, men har ikke planer om å utsettes for en slik lang museums tur i nærmeste framtid!

Inngangspartiet til museumet

De hadde virkelig litt av hvert på det museumet.

Da Kate og Claire var endelig ferdig med å kikke rundt på museumet, gikk vi nedover til China town for å spise middag. Idet vi passerte McGill, var det noen studenter fra foto linjen som hadde et prosjekt om ulike kulturer og spurte om vi kunne være med på et intervju, der vi fikk en profesjonell photoshoot på stedet. Ganske greit med gratis photoshoot og for å være ærlig var jeg bare glad for å komme meg unna regnværet, huff. Regnet gjennom hele dagen og i det vi prøvde å spare 2 dollar på å ta metroen gikk vi i nærmere 20 minutter for å komme oss til China Town. Men det å gå rundt i Montréal er virkelig noe for seg selv, så mange kulturer integrert i et samfunn. I tillegg til alle de ulike delene av byen som "Little Italy", "China Town", "Asian Quarter" ol. Fant i tillegg en ganske så kul vegg randomly (bildet nedenfor), skal definitivit tilbake og ta mer bilder når jeg får kjøpt meg et skikkelig kamera. Så langt har jeg bare brukt mobilen, men heldigvis blir det en snartur til Fairview i helgen og kjøpe speilrefleks. Fairview er ett av de større shoppingsentrene utenfor byen, det er praktisk talt bare en stor butikk med fullt av avdelinger og det er GIGANTISK. Når vi først er inne på shopping, så må jeg nevne, jeg elsker canadiske priser! Det er virkelig så billig her, kanskje ikke like billig som i USA, men fortsatt nok til at det er verdt å nevne :)

Je m´affiche pour la culture! Jeg vil delta i din kultur! Dette var prosjektet for fotoelevene ved McGill.

Simpeltent elsket veggen der, så unik!

Da vi endelig ankom China Town var vi alle så sulten at vi bare fant en stor buffet med absolutt all slags asiatisk mat. Heldigvis hadde de sushi, som er min nye favoritt her i Canada! Så dumt at der er dyrt, hvertfall sammenlignet med canadiske priser, betalte vel rundt 14 $ for å spise så mye vi ville. Til vanlig har jeg vel betalt 16 $ for sushi, som er utrolig dyrt sammenlignet med en tur til Wendy´s som koster 5 $! En annen ting som er utrolig godt er "Bubble Tea", det er helt ubeskrivelig, må smakes selv! Minner litt om en milkshake der du velger smaken av en asiatisk frukt og har en base av litchi i bunnen av koppen. Har vel ikke så mye mer å si om dagen, Montréal var fantastisk som alltid. Elsker virkelig byen, muligens mer enn NYC! Det finner vi snart nok ut, skal allerede til NYC i juni med skolen og før det igjen i mars skal vertsfamilien ta meg med til Miami. Gleder meg noe utrolig, har mye å se fram til!

                                                                                             China Town                                  

                                      Sushi med fersk laks!                                           Bubble tea m/litchi og mango

 En stk fornøyd Katewadee etter hennes første dag i Montréal

C´est moi!

Må innrømme at utseendet mitt og høyden min tiltrekker en del oppmerksomhet her i Canada, men jeg liker det faktisk. Hjelper virkelig å bli lagt merke til på skolen når man er ny fordi alle er så nysgjerrige på meg.

Huset til min nye vertsfamilie, hvis noen var nysgjerrig på det :)

Vertsfar gir thumbs up for blogginnlegget!

Som lovet, har jeg faktisk begynt å oppdatere ofte. Derfor må dere alle være flinke å kommentere og fortelle meg hva dere er nysgjerrig på å vite om Canada og livet mitt her borte!

Vivre la vie, Eirik Ødegård

Nok en gang har det gått 4 uker uten noen helst som oppdatering, for å være helt ærlig er det mest fordi jeg enten har hatt det opptatt med å være supersosial, være med vertsfamilien eller lese fransk, som utrolig nok går framover. Det er mye som har skjedd siden sist, men jeg har faktisk byttet vertsfamilie. I motsetning til flere AFS´ere er ikke dette fordi jeg mistrivdes, tvert imot, jeg saver de virkelig mye. Det handler om at AFS Canada er altfor dårlig med å finne permanente familier, derfor var jeg i en velkomstfamilie de første 5 ukene. Jeg må innrømme at AFS Canada kan virkelig IKKE sammenlignes med AFS Norge ettersom de sliter virkelig med å finne familier, arrangerer altfor lite møter og de er vanskelig å komme kontakt med når de virkelig trengs. Uansett, jeg har hatt det virkelig artig med min velkomstfamilie og heldigvis bor jeg bare noen få gater unna, med en ny vertsfamilie der de allerede har en AFS´er fra Thailand. 

Har så langt bare tilbragt en uke med den nye familien, for å være ærlig er jeg ikke helt sikker på hva jeg synes om de enda, de er ikke dårlig, bare annerledes som AFS sier. Så langt virker de greie og jeg liker dem, et lite minus er at jeg sover på datarommet, AKA null privatliv og heller ingen plass å få fred. Men skal ikke snakke så mye om dette, kommer vel en oppdatering snart med masse bilder fordi jeg har mye planlagt både med venner og familie framover! 

Ellers har jeg kommet veldig godt inn i rutiner igjen, uheldigvis har vi ikke høstferie som alle andre i Norge, men kan trøste meg med langhelg fordi det er Thanksgiving til helgen, som blir vel spennende. Hele slekten til vertsfamilien skal komme på besøk også blir det kalkun til middag, kan bli interessant. Skolen går bedre og bedre for hver dag som går, har virkelig måttet jobbe for å få gode venner, men det var tydeligvis verdt det. De fleste ved såvidt hva en utvekslingsstudent er og jeg må virkelig forklare de alt om AFS, utvekslingsår, vertsfamilier og mye mer. De fleste vet ikke engang et Norge eksisterer og jeg får spørssmål på en daglig basis om alt fra "Har dere snøbjørner til kjæledyr?", "Tar du hundesleden til skolen om morgenen", "Har dere internett?", "Snakker dere engelsk?" osv. Kan virkelig være artig til tider, men selvfølgelig blir jeg veldig godt lagt merke til på skolen, mest på grunn av høyden og hårfargen, men også fordi jeg bruker voks! Absolutt ingen gutter her bruker voks, jeg er sjokkert til de grader asså, men jeg er faktisk glad jeg skiller meg ut. Har virkelig hjelpet med å skaffe venner, fordi de fleste har allerede hørt om meg og er skikkelig interessert å høre om Norge.

Fransken kommer seg sakte men sikkert for å si det sånn! Var veldig sjenert med å prøve meg fram i starten, men det blir bare en vane etterhvert. Ettersom de fleste vennene mine snakker bare fransk, setter de virkelig pris på at jeg i det minste prøver mitt beste og deretter hjelper de meg med å finne de riktige ordene, verb bøyninger og oppbygning. Skal innrømme fransk er mye vanskeligere enn jeg trodde i begynnelsen. Det er et latin basert språk, men fortsatt det er så annerledes i setnings oppbygning for min del og jeg føler de snakker alle så formelt i forhold til både Engelsk og Norsk. Jeg har i tillegg fått fundert mye over forskjeller mellom Norsk og Engelsk, fordi når jeg dro her tenkte jeg at de er helt prikk like, bare med litt andre ord, men tvert imot inneholder det også en annen setningsoppbygning og uttrykk som ligger nærmere til Fransk enn Norsk. Derfor vil jeg fraråde alle utvekslingsstudenter til å tenke på norsk når man skal lære seg et nytt språk, dette gjelder hvertfall for latin baserte språk som: Fransk, Spansk, Italiensk og Portugisisk. Jeg er fornøyd så langt, etter bare 6 uker og jeg klarer både å uttrykke og snakke om det meste jeg vil, men med enkle ord og setninger, selvfølgelig. 

Her om dagen fant jeg faktisk ut at tankegangen min har gått over til Engelsk og Fransk. Tenkte ikke noe særlig over det før no, litt rart egentlig, men sånt skjer når man ikke hører Norsk på en daglig basis. Ellers har jeg det helt topp i Québec, Canada :D

Dere får vente en uke eller to, så skal jeg love dere helt fantastiske bilder! Har nemmelig bestemt meg for å kjøpe meg speilrefleks nå, har tatt sin tid, men vertsfamilien har ikke hatt tiden til å tatt meg med til butikken enda. Til da, får det holde med ganske så fin fine bilder fra mobilen min, ahh kvalitet! :)

Det Norske flagget hengende på rommet mitt! Blir ganske så nasjonalistisk når man plutselig er den eneste norskmannen i huset :)

Min minnevegg for mitt utvekslingsår! Dette er et gammelt bilde, har mye mer bilder og kort hengende der nå. Har i tillegg fikset en bildevegg med alle venner og familie som er savnet fra Norge <3

Dagen er ikke det samme uten en Starbucks tur med Winsie :)

SUSHI! Min nye favoritt mat, det er så altfor godt og utrolig nok dyrt, rundt 16 $ per person :O Heldigvis har jeg faktisk datteren til eieren av Sushishop i klassen min og hun spanderer gratis sushi en gang iblant, haha :)

Tim Horton´s, følte bare for å friste dere! Kommer nok rullende hjem etter et år med Tim Hortons ;;

Kaotisk å måtte pakke ned all bagasje og flytte til min permanente familie! Gruer meg allerede til hjemreise, har jo kjøpt inn altfor masse saker etter bare noen uker her :)

Min velkomstfamilie, savner de skikkelig mye <3

Huset til min velkomstfamilie :)

Lover dere en oppdatering i uken, minimum, fra nå av! Trenger å få litt rutine på blogging og endelig blir det skikkelige bilder også. Har mye jeg kan fortelle om: livet på en Canadisk HighSchool, Canadiske venner, Fransk læring, Montréal, utvekslingsår, you name it! Kommenter hva dere er nysgjerrig på og jeg lover dere et svar :)

Vivre la vie,
Eirik Ødegård 

Bonjour!

Canada er virkelig FANTASTISK! Det har overgått alle mine forventninger og jeg har opplevd så utrolig mye de to siste ukene, noe som forklarer den dårlige bloggingen. Framover blir det heldigvis flere hverdager der jeg får mer tid til avslapning, møte nye folk, lære meg MYE mer fransk, gå på skolen og slappe av. Vertsfamilien er virkelig helt herlige og har hatt fullt opplegg fra dag en med alt fra sightseeing, shopping og restauranter til festivaler, "repas-partage", roadtrip´s og mye mer!

Fransken kommer etterhvert også med hardt arbeid, skal si jeg er overrasket over den Quebécoise aksenten faktisk, mye finere enn jeg ville trodd selvom de har et par rare lyder. Vil si at alle mine forventninger har blitt overgått, men så hadde jeg heller ikke så store forventninger. Overrasket over at alle fra Quebéc er praktisk talt det motsatte av Amerikanere og man skal heller ikke kalle de for en Amerikaner, tydeligvis en fornærmelse. Det Canadiske folket er stolt av sin unike kultur, der de får fram hvordan Quebéc skiller seg ut som provins fra resten av landet.

De er ekstremt opptatt av mat her og utrolig nok har jeg ikke spist fastfood en eneste gang siden jeg ankom Canada, vertsfamilien er helt gale etter å lage alt mulig av mat fra bunnen av og fortsatt etter 2 uker får jeg fremdeles servert nye smaker hver dag ved middagsbordet. Skal begynne å ta bilder av maten her, virkelig noe for seg selv!

Jeg skal innrømme at den første uken her med vertsfamilien skulle være annerledes. Hadde egentlig sett for meg at jeg skulle bli bestevenn med vertssøsteren tvert, men det var ikke akkurat sånt i starten hvertfall.. Etter første møtet med vertsfamilien innsåg jeg hvor annerledes personligheten til folk blir når man snakker Engelsk. Det er ikke like lett å være deg selv når man slår over til et annet språk og hvertfall ikke når jeg prøver meg fram på Fransk. Men forholdet til en vertsfamilie trenger tid til å utvikle seg, det tok meg nærmere en uke før jeg følte meg komfortabel nok til virkelig vise dem hvordan jeg er. Det er virkelig rart å komme til et ukjent hus, fremmed land, ny familie å forholde seg til og nytt språk. Det var på dette tidspunktet jeg for første gang på lenge følte meg alene, redd og gikk gjennom en aldri så liten identitetskrise. Den første natten tenker du "HVA F**N HAR JEG GJORT?", men sånn er livet som en utveklingsstudent. Du starter med blanke ark og kan være hvem enn du vil.

Skal ikke skryte på meg at jeg snakker flytende Fransk og kan utelukke Engelsk snart, men det går faktisk framover. Leser omtrent 1-2 timer hver dag der jeg lager blant annet gloselister, skriver ned verb bøyninger i ulike tidsformer og diverse grammatikk regler for hver dag som går. Har begynt å forstått en del mer fransk og begynner å knekke koden ved språket, som de sier. Det har seg slik at Norsk eller Engelsk kan ikke oversettes direkte til Fransk og det må virkelig pugges for å lære logikken, men det kommer vel etterhvert. Språket er fullt av grammatikk der de har tusenvis av unntak som både må huskes og deretter igjen har vi vokabularet som må bygges opp dag for dag. 

Skoletimene er fortsatt helt uforståelige, greit nok at jeg hører et eller annet kjent ord inni mellom, men det er i slike stunder jeg tar opp gloselisten og pugger. Har heldigvis noen lærere som er veldig flinke til å snakke sakte og tar seg litt ekstra tid for å både lære meg bedre fransk og spør mye om hvordan det er å være "The Norwegian Viking" ved Ècole secondaire du Chêne-Bleu. Her er det absolutt ingen som klarer å uttale navnet mitt riktig heller, så blir for det meste kalt Erick eller "The Norwegian Viking" som tydeligvis er det eneste de vet om Norge.

Folkene ved skolen har ikke akkurat vært så sosial for å si det sånn, har virkelig vært super sosial for å bli kjent med mest mulige folk. Har fått et par gode venner allerede og de virker ganske greie når man først får slått av en skikkelig prat. 90% av elevene ved skolen snakker heller ikke Engelsk, så det kan til tider være litt morsomt å prøve seg fram på Fransk, men takk gud for dem 10% av elevene som snakker Engelsk flytende, trengs litt oversetting av timene vettu, er ikke greit å være like nysgjerrig som meg når alt går på fransk!

Men over til viktigere ting, som vertsfamilien! De er praktisk talt de beste du kan tenke deg, de har brukt så mye tid på å vise meg rundt omkring og har virkelig sett så mye av Quebéc i løpet av den lille ferien jeg hadde her. Det var virkelig fullt opplegg i 2 uker med helt ubeskrivelige dager. Heldigvis tok jeg en del bilder for å dele min opplevelse av Canada med alle dere lesere.

Må beklage for bildekvaliteten ettersom noen er tatt med iPhone 4, mens andre er tatt med et skikkelig speilrefleks kamera. Har enda ikka fått sjansen til å kjøpe inn mitt eget speilrefleks kamere, men det blir vel snart.

Den herlige vertsfamilien som gav året mitt en helt fantastisk start! :)

Sandrine, vertssøster

Rommet mitt

Min første Poutine opplevelse her i Quebéc, ser kanskje ekkelt ut, men smaker helt himmelskt!

Arrêt! Ved det lokale "Farmer´s Market"

Sandrine og Florence tok seg en aldri så liten vannkrig, Downtown Montréal.

Solnedgang over Montréal

Quebéc´s nasjonale flagg

Det Canadiske Parlament, Ottawa

Mitt første Starbucks besøk etter ankomst, blir ikke akkurat den eneste heller, hea hea.

Montréal

Montréal

Montréal

McGill University, Montréal

På vei til skolen med Amerikansk skolebuss, selvfølgelig! :)

Montréal

La Ronde, Montréal

Sånn går det når man tar "Le Splash" på La Ronde, koslig å bli gjennomvåt! Er ikke så ille når temperatuen fortsatt kommer opp i 35 celsius for tiden.

Lover dere mer regelmessig blogging framover og kommer ganske snart et innlegg med mer bilder fra L´île Perrot (som er øyen jeg bor på, 10 min utenfor Montréal Downtown), huset mitt og muligens fra skoledagen min! Virkelig alt her borte er annerledes enn Norge, kanskje ikke like ulikt fra de som har dratt på utvekslings til Sør-Amerika og lignende, men virkelig helt unikt her.

Vivre la Vie,
Eirik Ødegård 

Herregud, 4 dager igjen til avreise! Hvor ble tiden av? I nærmere et helt år har jeg gått og tenkt på min siste tid i Norge og endelig er den her. Må nok en gang beklage for den dårlige bloggingen, men heldigvis skal jeg love dere mye mer blogging framover. Grunnen til den dårlige bloggingen skyldes vel at det skjer absolutt ingenting spennende i lille Molde om sommeren og utenlandsreiser har det også vært lite av i år. Hele fem uker av sommeren min har gått til jobbing nede på Molde båthavnlag ved å male diverse hus, rydde osv. Kan bli kjedelig til stunder å jobbe 8 timer dagen, men er ikke så ille når man først får lønnen inn på konto.

Over til andre ting, jeg har faktisk mottatt en velkomstfamilie og ikke bare hvem som helst, men familien til den Canadiske jenten som kontaktet meg for nærmere 8 måneder siden. Det var virkelig godt å høre at de ville ta meg imot, selv om det bare vil være i starten. De skal prøve å finne en vertsfamilie blant venner og kjente, så jeg fortsatt kan være i samme nabolag, men det tar vi som det kommer. Uansett jeg skal bo i L´île de Perrot, Quebéc det neste året med familien Provost. Familien består av et gift ektepar og en datter på 18 år, de virker som en helt herlig familie som er interessert i utenlandske kulturer og er veldig spent på å lære mer om mitt hjemland. Jeg har allerede skypet med hele familien og de snakker praktisk talt flytende engelsk med unntak av faren, men blir vel ikke lenge før jeg vil slå over til fransk. Har dessverre ingen bilder av byen, men det er et lite stykke bortenfor downtown Montréal (15 min med bil). Jeg har allerede blitt godtatt ved den lokale videregående skolen "École Secondaire du Chêne-Bleu", men dette kan jeg skrive mer om når jeg mottar mer info.

Utenom jobbing har jeg også vært å kjørt ned tvillingsøsteren min Anna til Gardemoen for hennes avgang for Panama. Tror vi faktisk er det eneste tvillingparet i Norge som drar på utveksling samtidige, men hvertfall hun har nå levd omtrent 10 dager i La Chorrera, Panama og det virker som hun stortrives, selv om hun har fått et utrolig kultursjokk.



På veien til Gardemoen stoppet vi innom min storesøster som bor midlertidig i Elverum med kjæresten og tilbragte et par dager der før vi tok turen innom Gardemoen, sendte Anna av gårde til Panama og kjørte tilbake mot Molde igjen.

Halvveis nedover til Elverum måtte vi ta en liten pause fra bilkjøringen. Søtt familie bilde ja! :)

Da vi var kommet tilbake til Molde tilbragte vi ikke lange tiden i huset, før vi faktisk tok oss en ukes tur på båten sammen med min bestefar John, som tok fly helt fra Haugesund for å tilbringe tid med familien. Vi besøkte steder som Ålesund, Ona og Bud. Ikke helt drømmeferien for meg, men koselig var det! Godt å få tilbringe litt tid sammen med familien før avreise til Canada.

Familiens seilbåt, Ona

Ona brygge

Krabbe fisking

Fyrtårnet på Ona

Etter en ukes tid med sjølivet vendte vi snuten mot Molde igjen og rakk akkurat flyet til John og et par dager for meg til å si hade til pappaen min :) Siden han jobber som ingeniør ute på oljeplattform i 2 ukers skift, måtte vi allerede 10 dager før avreise ta farvel. Ganske rart å måtte si farvel til foreldrene sine for et helt år egentlig, er jo vant til at pappa er ute å jobber et par uker i slengen, men et helt år liksom, blir nok litt rart å flytte inn hos en ukjent familie og bytte til et helt annet og et praktisk talt ukjent språk for meg.

Baking av eple pai og pølse pizza til avskjedsmiddag :)

Et siste farvel :/

Så da har jeg vært her i Molde i nærmere en uke allerede og jeg kjenner stresset begynner å ta overhånd. Jeg har startet å pakke, hvis man engang kan kalle det. Skal vel starte å pakke alt av klær et par dager før avreise, men akkurat nå skal jeg prøve å pakke alt av andre saker som fransk bøker, vertsfamilie gaver og alt mulig av duppeditter som trengs for et helt år i Canada. Ellers blir alle mine siste dager i Molde brukt til å sosialiseres med mange herlige folk som blir sterkt savnet til neste år!

Litt av vertsfamiliens gaver :)

Garanterer dere bedre blogging framover, bare 5 dager igjen til avreise og mye som skal på plass, wish me good luck! <3

Forslag til viktige ting å pakke med for Canada? :)

Vivre la vie,
Eirik Ødegård 

Hei

 Nå er det faktisk bare 46 dager igjen til avreise og jeg kjenner om kveldene når jeg ligger i sengen og tenker på alt mulig, så får jeg frysninger over tanken på at jeg snart skal dra vekk for nærmere et år. Det har faktisk gått et helt år siden søknadsprosessen startet og jeg begynner faktisk å grurgleder meg. Her har nå jeg gått rundt et helt år og tenkt at dette blir kjempemorsomt og bare gøy, men i det siste har jeg faktisk begynt å bli litt nervøs, ettersom dette faktisk begynner å bli mer og mer realitet for meg og ikke bare tom-snakk. Vil nok tro at dette er ganske normalt for alle utvekslingsstudenter og man blir selvfølgelig mer beroliget når man mottar sin vertsfamilie. Noe som jeg enda ikke har mottatt :(

Uansett hvor jeg blir plassert tror jeg dette blir et veldig lærerikt år og jeg gleder meg så utrolig masse, men samtidig er litt nervøs. Bare å komme seg litt bort fra Molde og oppleve nye ting, omgås nye mennesker, nytt språk og alt bare nytt! Jeg starter jo egentlig et helt nytt liv der borte, begynner med blanke ark igjen :) Har jo ikke akkurat vært så badass her da, kanskje litt, men hvem er vel ikke det i ungdomstiden? Hehe, det skal vertfall bli veldig godt å komme seg bort!

Har faktisk blitt kontaktet av en vertsfamilie utenfor Montréal, som virkelig er drømme destinasjonen for mitt utvekslingsår, men ingenting er bestemt enda. De ville bare etablere kontakt og bli litt bedre kjent før de tok sin endelig bestemmelse. Venter fortsatt spent på melding fra vertsfaren, som lovet et endelig svar innen uken er over! :D Håper virkelig at de bestemmer å ta meg inn til neste år ettersom de virker som en fantastisk familie og jeg har allerede fått kjempegod kontakt med en slektning av familien, men dette kan jeg vel forklare litt nærmere fordi det ligger faktisk en historie bak hvordan de fant ut om meg.

For cirka 7 måneder siden, allerede før jeg ble godkjent til Canada av AFS skrev jeg en liten veggmelding på facebook siden til AFS Quebéc om det var noen som kunne fortelle meg litt om den canadiske kultur osv, siden det var vanskelig å finne info om staten ettersom alt var på fransk. Så fikk jeg svar av ei canadisk jente på 17 år som var utvekslingsstudent til New Caledonia for 6 mnd. i fjor og vi har snakket mye sammen siden den tid, gjerne i timevis og at vi måtte møtes når jeg kom dit. Dette utviklet seg til at hun gjerne ville være vertsfamilie for meg, men foreldrene hadde ikke tid eller plass for dette til neste år, men moren hadde sagt til sine nære venner og familie at det var en 16 åring gutt fra Norge som hadde kjempe lyst til Canada neste år. Det var på dette tidspunktet kusinen til mora kontaktet meg og vi har snakket ukentlig i kanskje en mnd. nå. Eneste som gjenstår er at de tar den endelige avgjørelsen :)

Siden sist har jeg også mottatt en del informasjon fra AFS om reiseruten og et gigantisk hefte med info om den canadiske kultur, levekostnader, forventninger, diverse ting vi burde snakke med vertsfamilien om osv. Jeg gleder meg skikkelig til å møte de andri 9 som også drar til Canada den 19. aug. Jeg har allerede bestilt fly og hotell til den 18. august, siden vi drar så tidlig på morgenen neste dag :D

Ellers har det nå endelig blitt sommerferie her i Molde også, selv om været ikke akkurat har vært på topp. Har tydeligvis ikke vært så mye regn i juni mnd. siden 1900, men er meldt fint vær i flere uker framover fra nå av! Har forresten endelig fått startet på sommerjobben, som består av å male, beise, lakke osv. nede på havnen. Hardt arbeid, men kan ikke akkurat klage på lønnen, hehe :)

I tillegg til at jeg har vært sammen med mange herlige folk, som vil bli sterkt savnet til neste år. Har allerede måttet si farvel til noen folk og forstår hvor vanskelig det skal bli å dra fra en så fantastisk gjeng med venner, men kommer jo alltids tilbake til Molde :D

Må beklage på det sterkeste om den dårlige bloggingen, men skal love dere mye mer blogging hvis dere lesere lover å følge med :D

46 dager til avreise :D

Vivre la vie,

Eirik Ødegård

Hei

Jeg kjenner allerede hvor mye jeg gleder meg til å reise. Det er så mye nytt jeg kommer til å oppleve, men samtidig vet jeg ikke hva jeg burde forvente. Vi som drar til Canada har vel egentlig fått all info vi trenger så langt angående selve året, lover/regler, reiserute osv. Det eneste som mangler er vel en vertsfamilie og jeg får det mest sannynlig i løpet av sommerferien, som de fleste andre. Derfor tenkte jeg kunne fortelle litt om min utvekslingsorganisasjon, og hvorfor jeg valgte akkurat den.

Jeg har vel egentlig tenkt på AFS helt siden min fransk lærer på ungdomsskolen snakket så positivt om organisasjonen og var selv en frivillig arbeider i Molde lokallag, men jeg ville undersøke de ulike organisasjonen før jeg tok mitt endelige valg. Alle organisasjoner har sine egne ordninger, ulike land og definitivt ulike priser! Jeg ble helt overbevist om AFS da jeg deltok på et av de første lokallag møtene i Molde, som de holder en gang per måned. Alle "returnees", frivillige arbeidere, vertsfamilier, kommende afs´ere, nåværende afs´ere fra utlandet og nysgjerrige samles for å både diskutere utvekslingsår og informere om AFS, i tillegg til at de arrangerer ulike festligheter utover året hvor alle samles for å foreks. drikke kaffe eller julefest.

Det viktigste å få fram ved AFS er at dette er en "non-profit" organisasjon, som er en av de eneste som ikke betaler vertsfamilier for å ta inn en utvekslingsstudent og består for det meste av frivillige som jobber gratis for å spre budskapet om AFS. De eneste med betaling innenfor AFS, er de få som jobber på hovedkontoret i vertslandet (i dette tilfelles Oslo) og behandler søknader, visumsøknad og forsikringer. Dette er en helt fantastisk bragd fra AFS sin side som gjør at de definitivt skiller seg ut ifra de andre organisasjonene og kan garantere deg at vertsfamilien tar deg inn i huset for å lære mer om kulturen og ikke bare for pengene sin skyld.

AFS sa selv i starten at et utvekslingsår er ikke for å reise rundt i landet, men for å oppleve kulturen og at du vil oppleve det er mest hverdager. Heldigvis, så vidt som jeg har forstått, får vi også ulike sjanser til å reise rundt i landet sammen med lokallag i Canada. De har tydeligvis en årlig tur til Toronto jeg gjerne vil bli med på, i tillegg til ulike små turer rundt omkring i Quebéc. I tillegg til at jeg muligens får muligheten til å dra til NYC sammen med mine foreldre i påsken neste år for å møtes da de fyller 50 årsdagen til min mor, som faktisk bare ligger 6 timer unna, med bil fra Quebécs lande grenser. Det er veldig viktig å legge vekt på at AFS har strenge retningslinjer angående reising og hvis du bryter noen av reglene, er det grunnlag for hjemsendelse.

Men alt i alt, endte jeg med AFS for de virker seriøse og virkelig tar vare på de få studentene de sender ut. De legger vekt på at utvekslingsstudentene skal være mest mulig forberedt og informert til utvekslingsåret, både før og underveis, etter det jeg har hørt. Jeg har bare hørt positivt om dem og ingen skrekk historier så langt, som jeg har lest et mangfold av fra andre organisasjoner som EF, Speak, YFU osv. Viktigst av alt var selvsagt at de gav meg muligheten til å reise til Fransktalende Canada.

Så langt i prosessen har jeg bare oppfattet positive inntrykk, både fra AFS Norge og AFS Quebéc. Under søknadsprosessen møtte jeg på koslige og hjelpsomme frivillige som gjorde meg mer ivrig på å dra ut i verden. På selve intervjuet (som er en del av søknadsprosessen) møtte jeg på to damer som både har hatt og har sine barn ute i verden, de var virkelige trivelige og snakket i vei. Tror jeg virkelig aldri har vært så nærvøs før et møte, men da vi fikk satt oss ned og startet var det ikke noe ille i det hele tatt. Dette er et møte med AFS slik at de får skrevet en rapport om hvordan de oppfattet oss og diverse spørsmål de gjerne vil ha svar på.

AFS Molde er tydeligvis beryktet for å være Norges mest aktive og populære lokallag, ettersom de sender ut hele 22 elever fra Romsdal, der de fleste kommer fra min skole, Molde vgs. De er flinke med å arrangere månedtlige møter og ulike arrangementer som de holder for utveklingselevene som er her i området i år, og de holder meg oppdatert på hva som skjer framover. Jeg har allerede vært på pre-orientering med alle de kommende afs´erne, som ble holdt 8-10. april på BUL-hytten ved Skaret, et lite stykke utenfor Molde. Der jeg lærte mye om hvordan jeg egenlig burde dra ut i verden med et mest mulig åpent sinn og uten forventninger, ettersom hver eneste AFS´er vil ha et helt ulikt utvekslingsår. 

Slenger med noen fantastiske bilder fra mitt kommende vertsland! Bare 71 dager igjen til avreise med 9 herlige AFS´ere til Quebec. Venter fortsatt spent på vertsfamilie :)

Vivre la vie,
Eirik 

HEISANN!

Mitt navn er Eirik Ødegård, nærmer meg 17 år og lever livet i lille Molde. Jeg er en generelt positiv gutt som er glad i livet og går VG1 ved Molde vgs på "Medier & Kommunikasjon", noe jeg stortrives med. Selvfølgelig er det mye som står på spill, men siden jeg vil utdanne meg innenfor det grafiske fagområdet senere i livet, passer denne linjen utmerket for meg!

19. august 2011 drar jeg fra min lille hjemby Molde til den fransktalende staten Quebec i Canada, sammen med ni andre ukjente personer rundt om i Norge og selvfølgelig flere hundre personer fra rundt om i hele verden. Der jeg skal tilbringe 11 herlige måneder på et nåværende ukjent sted ettersom jeg fortsatt venter på vertsfamilie. Hovedmålet ved utvekslingsåret og muligens det mest nyttige senere i livet, vil være fordelen med at jeg skal lære meg å snakke fransk flytende, men samtidig møte nye mennesker, oppleve en annen kultur og skape nye minner.

Dette har jeg tenkt skal være min utvekslingsblogg, fra startprosessen helt til slutt! Jeg håper virkelig andre folk vil ha like stort utbytte av å lese min blogg gjennom min utvekslingsperiode, som jeg har hatt av andre tidligere. Jeg har nå følgt jevnlig med på et mangfold av utvekslingsblogger fra både Amerika, Asia og Europa i nærmere 2 år, som jeg har hatt stort utbytte av.

Men! Jeg skal nemlig på utveksling til Canada til høsten! Ja nettopp, CANADA :D Jeg har allerede blitt godkjent av både AFS Norge og Quebec, i tillegg til at jeg er ferdig med alt av visum søknad, kontrakter og forsikringer. For bare noen dager siden mottok jeg også reiseruten, da jeg fikk avreisedato 19. august fra Oslo med mellomlanding i London. Det eneste som gjenstår nå er vertsfamilien, men ulikt alle andre vil jeg ikke stresse med å få en vertsfamilie. Jeg ser det som en god ting at AFS har en lang prosess med å nøye velge ut vertsfamilier som passer for hver og enkelt av utvekslingsstudentene.

Hvorfor Canada? Jo, fordi jeg har veldig lyst til å lære meg det franske språket flytende. Jeg har hatt fransk gjennom hele ungdomsskolen og føler jeg ikke har hatt noe særlig utbytte av undervisningen, for å være helt ærlig. Ikke det at jeg har lagt så veldig mye innsats i å lære meg grammatikk og gloser selv heller da... :) Derfor vil jeg dra til Canada for å faktisk få en motivasjon for å lære meg det skikkelig! Når jeg går på en fransk skole, bor hos en fransk familie og har nye franske venner, så MÅ jeg liksom bare prate og skrive fransk. Den eneste måten å snakke et språk flytende er faktisk å reise til det landet, og bare hoppe i det! :D

Jeg må nok innrømme at jeg er en smule lei av Molde, så det skal bli veldig godt å komme seg bort i ett år. Det er mange som spør meg hvorfor i det hele tatt jeg gidder et utvekslingsår, ettersom jeg tar det som et ikke tellende skoleår. For det første vil et utvekslingsår i et utradisjonelt land (utradisjonelt land = ikke engelsktalende) åpne nye muligheter for utenlands studier og jobb muligheter senere i livet, og dessuten gi deg kjennskap til ulike kulturer. For det andre vil det gjør deg mer selvstendig og forberede deg på ulike utfordringer senere i livet, som foreks. å flytte ut fra barndomshjemmet. For det tredje lærer man seg et tredje språk flytende som virkelig vil være helt uvurderlig i framtiden og gir definitivt ekstra poeng når man søker skoleplass eller jobb.

Et annet ofte spørsmål er hvorfor jeg valgte Canada ovenfor Frankrike. Grunnen til dette er fordi jeg vil dra til Canada fordi jeg føler Frankrike blir for nærme Norge. Når jeg sier at jeg vil ut i verden, mener jeg virkelig UT I VERDEN og ikke bare noen timer unna Norge. Dessuten liker jeg ikke at engelsk kunnskapene i Frankrike er så dårlige. Selv om de fleste sier at det er best når de ikke kan snakke Engelsk med deg fordi dette tvinger deg til å lære deg vertslandet språk fortest mulig, vil jeg ha et språk å kunne støtte meg til i starten og deretter stenge det ute etterhvert som jeg blir mer trygg på å snakke fransk. I tillegg til at jeg vil forbedre min engelske uttale ettersom staten Quebec er mest kjent for sin tospråklige deling, etter de var en fransk koloni på 1800-tallet.

Vivre la vie,
Eirik